ACC 2 dag.

Det gikk som spådd. Vi lokale mesterspillere fikk GM-bank alle sammen! Og det var vel helt fortjent. Her handla det ikke om å kunne åpningsteori, men om spillestyrke i midtspillet. Stormestrene ville nok vunnet en del av de stillingene vi tapte om vi hadde snudd brettene etter en times spilletid. Synes Torben stod helt ok til å begynne med , Gunnar stod nok litt bedre lenge osv.

Hvis du nu spiller gjennom partiet mitt mot GM Macieja på arcticchess.org under partier runde 2. Æ spilte en variant i skotsk æ bare har sett på i en teoribok. Etter 8 Sa4 e teoritrekket Td8, Ld3 Ld4 (!) da c3 ikke kan spilles fordi løperen på d3 henger etter slag på f2. Den så ikke æ....hadde vært greit å kunne åpningsteorien litt bedre ja...Men æ spilte Le7 (Ld6 e kanskje bedre) og etter De3 slo æ til med 10.... Dg6! planen e at etter g4 spille æ bare Lg5 og det blir et kongeangrep etter Dxg5 og Dxe4+. Han spilte h3 og etter f5 rokerte han langt. Æ slo på e4, noe æ godt kunne latt være og bare rokert f.eks. Men trekket e helt ok bare æ hadde sett oppfølgeren. For etter 13 Te1! kan æ ikke rokere da det henger løpere overalt. Derfor spilte æ sf7 som ikke e et godt trekk. Det kritiske som Macieja sa etter partiet (og se om Fritz` førstevalg), e 13...Lxa2! Det trekket så æ ikke på i det hele tatt. Og her vises forskjellen mellom en GM og en passe pudding som mæ. Æ trur nemlig æ e ganske flink i kompliserte stillinger, men nei. Macieja la ut den ene lange varianten etter den andre da vi analyserte partiet etterpå. Skal ikke gjenta variantene her, men æ overlever på brettet. Vel selv etter Sf7 e det ikke tapt, men æ begikk en annen stor synd. Æ brukte for lang tid! Etter 17 trekk ser det langt fra tapt ut, hvilket det ikke e om man har Fritz med sæ, men æ står litt dårligere og har dårlig tid. Dermed greide æ ikke å stokke brikkene slik at æ fikk ut h-tårnet og bukka i den alvorlige tidsnøden. Han hadde også dårlig tid, skjønt flere minutta mere enn mæ og han brukte dem godt mens æ trakk fort, fort..... En artig opplevelse, men lærdommen æ fikk i Gibraltar og under Midnight sun i fjor, e at partiene skal spilles ut og at det må være skjerpings hele veien. For det e nettopp dette stormestrene kan, det e derfor de e blitt stormestre. Det e klart det hadde hjulpet å kunne masse åpningsteori og unngått å bruke for mye tid, men før eller sida slås boka av og GMene begynner å flytte brikker. Det e da vi faller igjennom. Fascinerende , men akk så desillusjoneranes egentlig.

i Runde 3 skal æ møte Edvardsen fra Drammen. Æ har høyere rating og får kanskje anlegge en slags "GM-strategi"- få en spillbar stilling og deretter bare spille videre og se om sjakken e så brutal som ratingtallet antyder- før eller sia bukker den lavere rata. Men slik e det ikke alltid som Magnus opplevde i runde 1. Det som gjør sjakken så spennanes.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5495444