Back to the 80`s


BACK TO THE 80s

 

Mitt hovedpoeng er at bruke urfolksretten som eneste argument for sikre samisk kultur, sprk og samfunnsliv er feilsltt. Hvorfor? Fordi vi ikke oppnr legitimitet eller forstelse for hvorfor vi m ha "samelover" og ulike forvaltningsordninger (som bryter med resten av landet). Hva er problemet? At mange oppfatter sameloven og Sametinget som en trussel mot dem selv som nordmenn. Politikerne forstr heller ikke alltid, nsker ikke konflikter og utvanner forslag som var ment ta hensyn til den samiske befolkningen. I stedet skrinlegges gode forslag fordi ingen vil diskutere de vanskelige problemstillingene. Og hva er det vanskelige? finne frem til gode og rettferdige forslag som tar hensyn til at nordmenn ogs har kultur og flelser og oppfatninger av rettferdighet. Hva er lsningen? snakke sammen og ikke skyve foran oss urfolksretten, ILO konvensjon nr. 169 og lignende. Alts diskutere rettferdighet og forskjellsbehandling og ta nordmenns bekymringer p alvor. Er det mulig? Ja hvis Sametinget i frste rekke begynner bruke andre mter argumentere p. Er du ikke naiv n, er det ikke maktkamp og interessekonflikter vi egentlig snakker om? Selvsagt og derfor skal vi ogs bruke urfolksretten, men ikke utelukkende den som i dag.

 

Selv om urfolksretten er hovedbegrunnelsen for for eksempel Finnmarksloven og konsultasjonsavtaler mellom Sametinget og statlige myndigheter, er den ikke tilstrekkelig for sikre at samisk kultur eksisterer om la oss si 50 r. Problemet er at urfolksretten fortolkes av nasjonalstatene selv. Vi m i stedet g tilbake til argumentasjonen som ble brukt p 1980-tallet og i alt alvor diskutere forholdet mellom nordmenn og samer, ikke bare forholdet mellom samer og forpliktelsene som staten har i flg. urfolkretten. Den store forskjellen er at "folk flest" ikke bryr seg om hva folkeretten sier. De bryr seg i stedet om forholdet mellom folk, om ordninger er rettferdige, likeverdige, og ikke gjr forskjell p folk. Problemet er at slik det er i dag har ikke sameretten stor nok legitimitet i befolkningen og dermed i partiene. Folk nordp p fler de mister noe, rettigheter og innflytelse, p bekostning av samene og er imot at Sametinget skal ha mere makt. I stedet for at sameretten, for eksempel Finnmarksloven, oppfattes som et middel for oppn rettferdighet og likeverd mellom nordmenn og samer, har vi kommet i den situasjon at mange fler at sameretten forfordeler samene og forskjellsbehandler folk. Ta flgende argumentasjon. Jeg kaller det argumentasjon til dagens sameting og den modellen vi br (gjen)innfre, snakke-sammen-modellen:

 

Sametinget:

 

"Norge er forpliktet til innfre Finnmarksloven fordi det str i i ILO-konvensjon nr. 169 at staten er forpliktet til konsultere med urfolket og innfre forvaltningsordninger som er i samsvar med denne?. Staten sier ?ja det er sant, til en viss grad, i hvert fall i Finnmark, men vi mener stort sett at folkeretten overholdes, lenger sr i landet fr vi se, det meste er i samsvar med folkeretten uansett, Norge er jo kret til verdens beste land bo i i revis?. Folk sier ?hva i helvete er dette for noe? Skal samene som er i mindretall her nordp ha like mye si som Fylkeskommunen, det er jo urettferdig! Dessuten kan samene stemme bde til Sametings- og fylkestingsvalget. Bli kvitt denne etniske srbehandlingen! Apartheid!".

 

Snakke-sammen-modellen:

 

"Det er sant at Sametinget og sameretten er basert p forskjellsbehandling av folk, men er den urettferdig overfor nordmenn? Norsk ungdom blir forskjellsbehandlet nr det gjelder utdanningsstipend basert p foreldrenes inntekt. Det oppfatter folk flest som en god og rettferdig ordning fordi det sikrer at elevene fr snn omrent like mye penger til sin utdanning, og dermed like muligheter til ta utdanning. Vi forskjellsbehandler dermed elever for at de skal behandles som like. Noen ganger m vi alts behandle folk forskjellig for behandle de likt. Dette er en rettferdig forskjellsbehandling som sikrer likeverd mellom folk. P samme vis blir elevene forskjellsbehandlet nr det gjelder samiskopplring. Norske elever har ikke rett til samiskopplring mens samiske barn har det. Det er en ordning som folk godtar fordi det sikrer at samiske barn skal f mulighet til lre sitt sprk i skolen. Her srbehandles alts samiske barn og ungdom og ordningen oppfattes av folk flest som en rettferdig ordning som sikrer likeverd mellom folk. Men dette er like fullt en srrettighet som ikke omfatter etnisk norske barn. Men hva med reindriften? Ja dette er litt kinkig fordi kun samer, dvs. noen av oss, har rett til drive med nringa. De m f.eks. ha innsigelsesrett slik at myndigheter eller privatpersoner skal kunne planlegge golfbaner og gruver midt i viktige omrder. Ingen bnder ville godtatt slikt uten bli spurt, slik br det heller ikke vre for reindrifta. Det br vre slik at reindrifta sprres tidlig i en planprosess i stedet for at de kommer inn helt p slutten og m nekte tillatelse. Da oppfattes de som noen som hindrer samfunnsutviklinga. Er det ikke rett og rimelig at de sprres tidlig, og at norske myndigheter m ta strre hensyn til reindriftas behov. Da m vi snakke sammen for f vite hva behovene er, ikke sant? Hvis jeg planla en hytteby p den mest populre badestranda i en nordnorsk by ville folk tro jeg var idiot og be meg ryke og reise. Derimot mener folk det er greit bygge en hytteby midt i det beste kalvingslandet uten sprre noen frst. Og ja visst finns det rtne epler i reindrifta som utnytter reglene og irriterer folk flest, men er det grunn nok til straffe andre samer ved foresl legge ned Sametinget? Ingen foreslr jo legge ned Fiskeridepartementet om en fisker snyter p fangsten. Og ingen foreslr straffe folk flest ved foresl legge ned en videregende skole i Alta om en fisker er urlig i Lofoten, ikke sant? Finnmarksloven oppfattes som en srlov som favoriserer samene. Men husk at meningen er behandle folk likt! I Sr Norge tar alle for gitt at private eier mesteparten av landet, fordi deres bruk av landet er anerkjent som grunnlag for eiendomsrett. Nordp var det ikke slik. Dette er ikke en srrett, men bare den samme retten brukt p forholdene i nord, bla. den samiske bruken av naturen. Finnmarksloven sikrer likebehandling mellom Sr og Nord-Norge, hvordan kan noen vre i mot det? Antakelig fordi samene er skrevet inn i lovteksten og ikke nordmenn, noen tror dette skal g p bekostning av nordmenn. Dette er uheldig og burde vrt sikret i lovteksten. Og hvorfor er det slik at noen samers rettigheter anerkjennes og ikke andres? Hvorfor behandles ikke fiskerettigheter av Samerettsutvalget? Antakelig fordi sjsamer til forveksling er lik nordmenn og snakke om samiske rettigheter i slike omrder er komplisert. For da utfordres jo distinksjonen om hva samer og nordmenn er for noe og hva som er samisk og norsk kultur. Da er det lettere snakke om opprettholde mytene om samisk kultur ved sttte retten til sprk, reindrift og duodje m.m.. Er det ikke urettferdig at noen samers kultur skal g p bekostning av andre samer. Og der det ikke urettferdig at noen samers kultur m d fordi nordmenn er redd for bli urettferdig behandlet og redd for forandring? Derfor m vi akseptere at?. Etc"

 

Hva er enklest mene noe om? Derfor skyver vi urfolksretten foran oss, og derfor taper vi i det lange lp p det.

 

I skrivende stund har Helga Pedersen sagt at det ikke eksisterer srskilte sjsamiske fiskerettigheter[1] og ?at dagens lovgiving er i samsvar med folkeretten. Det fratar ikke regjeringa et ansvar for sikre den sjsamiske kulturen?. Hun nsket ikke et forvaltingsorgan for fiskeressursene i finnmark fordi ?Det store flertallet av hringsinstanser nsket ikke det organet?.

 

 

I et intervju med NRK-Smeradio, blir Carsten Smith, jurist og tidligere hyesterettsjustitiarius, intervjuet. Han ledet Kystfiskeutvalget[2], P sprsml om han mente at sjsamenes rettigheter er sikret godt nok i lovverket, svaret han;

"Dette har vrt et sentralt punkt i kystfiskeutvalgets innstilling. Denne sikringa, etter vr enstemmige oppfatning, er ikke tilstrekkelig". Kystfiskeutvalget mente at folk som bor i fjorder og langs kysten i Finnmark har opparbeidet srlige rettigheter til fiske fra gammelt av.

 

Helga Pedersen har skapt et nytt uttrykk " ta en Helga"- dvs. utsette en vanskelig beslutning til dagen hun gr av og neste valg er langt unna. Det er feighetens valg. Hun burde sagt "Dette er veldig kinkig, ja det finnes rettigheter, men hele fiskerinringa er ikke glad for dette forslaget og de har jo ogs rettigheter. Dette blir dyrt for oss om vi skal gjre som vi burde". I stedet opplever vi at politikere tolker i favr av nordmenn s lenge vi ikke diskuterer rettferdighet. De tr rett og slett ikke innfre kystfiskeutvalgets anbefalinger fordi de ikke vet hvordan de skal forsvare det. Og vi har satt oss p sidelinjen og vifter med ILO-konvensjonen. Helga kunne som forgjengeren Ludvigsen, bare mene at folkeretten er oppfylt. Ingen arresterer henne. Det finnes ingen norsk opposisjon som snakker henne i mot, bare stemmer som vil unng debatt som Frp og EDL. Vi trenger en norsk opposisjon p Stortinget. For f det m vi debattere rettferdighet og rett og rimelighet. Fortsetter vi som n vil vi tape sake etter sak, eller sakene vil ikke bli s bra som de kunne blitt. Foran oss str Samerettsutvalgets sr for Finnmark, Naturmangfoldloven. Havressursloven mm. Vi snakker ogs om hvordan berge de samiske sprkene. For Finnmarks vedkommende er det mye p plass, foruten om kysten da. Det vi har er et Sameting som er ndvendig som premissleverandr for debatten. Men er de der mest opptatt av maktkamp og posisjoner? Den gamle samiske kultureliten har ftt sine teatre, sentre m.m.. og det sprs om vi kan forvente stor hjelp fra dem heller. Her m det et kystopprr til?

 

Det vi m gjre er snakke som det ble gjort p 1980-tallet, om rettferdighet, og inkludere nordmennene i dette. Vi m ogs f andre rdgivere enn jurister. Ellers blir rettighetskampen avgjort i rettssalene framover.

 

Hva vi br gjre? Jeg hper AP og NSR, de to store partiene i Sametinget, legger til side partitaktikk og samarbeider med hverandre fram til neste valg. Om helhetslsninger for samene. Vi br ikke bruke kreftene p kives internt om hvem som er best. Sametinget har for lav legitimitet blant samer, nordmenn og Stortinget. Den br vi bedre og veien er g ved opptre mer ansvarlig og snakke med de vi br snakke med. Sametinget br derfor vre mer opptatt at konsensus enn konflikter. Vi fr snart vite om de vi har valgt inn er mest opptatt av egne karriereplaner fremfor samenes beste som folk i hele Spmi.

 

 





Kommentarer:
Postet av: M sjl

Kan jo utdype dette litt med poengtere at begge Samerettsutvalgene IKKE drftet noen rettferdighetsbetraktninger i sine tusenvis av sider om internasjonal rett m.m. De kunne sagt "nordmenn m finne seg i at det finnes tiltak overfor den samiske befolkningen, fordi dette skaper likeverd mellom folkegruppene, og det er bra". Men nei.

S har forvrig AP + noen enkeltlister dannet sameregjering og akkurat som fryktet slippes personer uten forankring i et strre partiapparat, til i viktige posisjoner. Nu er NSR forpliktet til synes alle forslag fra sametingsrdet er teite og vi fr ikke akkurat den konsensusen og konstruktiviteten som behves. Energien skal g til forslag, motangrep og forsvar.

07.10.2009 @ 23:48

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/11893687